🎨 Hei! Jeg er 42 år, fra Stavanger og jeg er veldig glad i dyr generelt og hunder spesielt. Jeg er kronisk syk og når jeg har overskudd til å gjøre noe, gjør jeg som regel noe kreativt. Stort sett tegner eller syr jeg, men jeg elsker å lære nye ting og prøver meg stadig vekk på noe nytt.
✨ Ann-Kristin Knardal ✨
⭐ Hvorfor inkjevetta?
Det første du lurer på er kanskje “hvorfor inkjevetta?”. Inkjevetta brukes jo som regel til å beskrive noe negativt, at noe er helt uten mål og mening?
Når man er kronisk syk er det viktig å prioritere ting som gir glede og energi, og ofte er det ting man bare har lyst til å gjøre helt uten grunn - nettopp fordi det ikke kommer med masse forventninger og press fra en selv eller andre. Å legge bort alt det man tenker at man burde få til, alle ideer om hva som gjør at man er voksen og har lykkes i livet, er noe av det vanskeligste med å være kronisk syk. Man må lære seg å måle lykke og mening i livet etter helt andre kriterier enn samfunnet forøvrig.
For meg betyr det å se verdien i å gjøre ting KUN fordi jeg har lyst. Jeg har måttet lære meg å sette pris på de tingene jeg gjør som er helt uten verdi for andre enn meg selv, som ikke oppfyller noen mål eller kriterier, som ikke fører til noe som helst annet enn at jeg har det bra mens jeg holder på - alt det inkjevetta.
For meg er det å gjøre noe inkjevetta toppen av egenomsorg 💖
⭐ Inkjevetta på nett
Jeg skal ærlig innrømme at det er ikke bare lett å dele alt det inkjevetta jeg gjør med andre. Ikke fordi jeg er sjenert eller bekymret for hva andre synes eller noe sånt. Men med en gang man deler noe i sosiale medier er det lett å kjenne på press og forventninger, det er lett å la seg rive med av algoritmer som skal tilfredsstilles og alle de forskjellige formene for innhold som man må fore plattformene med for å være synlig og få flere følgere og alt det der.
Jeg har prøvd, og mislyktes, flere ganger med å skape små "bedrifter" ut av det jeg lager (for å gi meg selv noe å holde på med og jobbe mot). Hver gang er det sosiale medier som tar knekken på meg, jeg klarer ikke å være konsekvent nok eller produsere nok til å henge med. Noe som egentlig er ganske logisk siden det å være konsekvent er pøkk umulig når man er kronisk syk.
For å ikke gå i samme fellen denne gangen er det viktig at jeg klarer å huske på at dette er noe jeg skal gjøre fordi jeg synes det er gøy. Min førsteprioritet må være (som det er ellers i livet) om det er bra for meg, om det gjør meg glad og gir meg energi. Det er kjempeviktig at jeg klarer å stoppe opp hvis jeg på noe som helst tidspunkt kjenner at svaret er nei. Derfor valgte jeg å kalle det Inkjevetta Studio slik at jeg skal huske på å gi litt faen i alt det andre.
Så langt har det gjort susen! Hver gang jeg kjenner at jeg begynner å stresse med at jeg ikke gjør noe "skikkelig" nok, tenker jeg "jamen, det er jo meningen at det skal være inkjevetta!". Jeg har et veldig avslappet forhold til sosiale medier nå, jeg bruker stories på instagram (og facebook) fordi jeg liker det, og tenker ikke på at jeg sikkert poster alt for lite og sjelden i feeden til at algoritmene er fornøyd. Men det er altså i stories det skjer - hvis og når jeg har overskudd til å holde på med noe så deler jeg det der 😊 Kjekt hvis du vil følge meg på ferden!
💖-lig hilsen Ann-Kristin
